En gang misjonspilot – alltid misjonspilot…

I Juni 2019 kom vi til Norge etter å ha tilbragt tilsammen 11 år i øst-Afrika etter jeg første gang begynte som MAF pilot i Tanzania i 2006. Den siste perioden var preget av mye flytting, usikkerhet og en del hendelser som gjorde at vi i 2019 bestemte oss for å flytte til USA, et av Nadia`s hjemland, for å finne oss et stabilt hjem og en plass som var vår. De to små jentene våre ga forskjellig svar hver gang de ble spurt hvor de kom fra. Men ting gikk veldig fort ikke som planlagt, søknader og dokumenter ble forsinket og vi befant oss plutselig boende på Jæren, sør for Stavanger. Jentene har vært omstillingsdyktige og fant seg fort venner, og Nadia hadde også fort hendene fulle med vår minstegutt Netanel som ble født i Juli 2019. I optimistisk påvente av mitt Green Card, som ifølge våre beregninger var like rundt hjørnet, tenkte vi at vi snart var på vei avgårde igjen og jeg fikk meg midlertidig jobb som industrimekaniker i en lokal bedrift mens jentene begynte i skole og barnehage. Minstejenta Anava kunne nesten ikke et ord norsk da vi landet her, men etter kort tid snakket hun kav jærsk.

«Skomaker, bli ved din lest…»

…er en setning jeg har sagt til meg selv noen ganger de siste to årene. Etterhvert som det midlertidige oppholdet tok en mer og mer permanent fasong innså jeg at jeg fremdeles hadde mer å bidra med som misjonspilot. Jeg savnet tjenesten fra dagen vi dro og høsten 2019 og våren 2020 var jeg i Uganda på kortere opphold for å hjelpe til med flyging så de andre flygerne kunne avvikle ferie. I Oktober 2019 fikk jeg og fly et MAF fly på promoteringstur fra Sverige til Finland. Så jeg ble liksom ikke helt ferdig med MAF selv om vi var i Norge, og jeg ønsket jo ikke det heller. Og når ting tok en ganske annen vending, blandt annet på grunn av covid-pandemien, kontaktet jeg MAF igjen for å høre om det var bruk for kortidspersonell på en mer permanent basis. Kanskje jeg fremdeles kunne være til tjeneste selv om vi nå bodde i Norge? Jeg fikk ganske snart svar at det var det, og med min erfaring og mange sertifikater i Tanzania, Kenya, Sør-Sudan og Uganda kunne jeg trå til flere plasser ved behov. MAF Norge og Misjonssambandet var veldig positive og ble enige om en delt ordning der jeg er ansatt av begge organisasjonene. Fire ganger i året, èn måned hver gang, skal jeg fly for MAF der det måtte være behov, og resten av tiden skal jeg besøke foreninger og forsamlinger for å formidle og inspirere til misjon og forkynne. Jeg er utrolig glad for denne muligheten og jeg gleder meg stort til både og ute- og hjemmedelen av jobben. Jeg brenner for misjon og nå får jeg være med på frontlinjen, og når jeg ikke er der får jeg være med å engasjere og inspirere andre her i Norge. Uten støtten her hjemme stopper arbeidet ute opp.

En fot i hvert land…

Vi kommer til å ha base i Norge en stund framover og det betyr at jeg kommer til å være en del borte fra Nadia og barna. Jeg ser ikke fram til akkurat det, men med Guds hjelp og nåde er vi trygge på at det skal gå bra. Vi har et fantastisk godt nettverk rundt oss av venner og kjente, både fra barnas skole, Jærtun, og forsamlingene vi hører til på Nærbø og Vigrestad. Vi har funnet oss godt til rette på en gård rett nord for Nærbø. Nylig hadde vi stor bursdagsfeiring med flere familier i hagen her for Netanel som blir to år mens jeg er bortreist. Det var en god påminner på hvor velsignet vi er med gode mennesker rundt oss.

Jeg ankom Tanzania Mandag 21. Juni og den første uken går med til legesjekk, teorieksamen for luftfartsmyndighetene samt oppfriskningsflyging med MAF sin sjefspilot i Tanzania. Det blir en travel første uke med mye å sette seg inn i igjen og dersom sertifikatet blir klart i tide skal jeg fly klinikkflygninger for Kilimatinde Hospital allerede uken etter. Den tredje uken blir det evangelist-flyginger i Malambo i Serengeti og den siste uken klinikkflygninger for Haydom Hospital før jeg flyr tilbake til Norge igjen Lørdag 17. Juli.

Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!
Romerne 10, 14-15