Idag kom endelig storbagasjen vår! Den ble sendt fra Norge i Januar og siden bagasjen ankom havnen i Mombasa har det vært en sann byråkratisk labyrint å manøvrere. Og jo nærmere Juba bagasjen kom jo mer problemer meldte seg. Den har stått fast på grensen i 9 dager og jeg har blant annet måtte besøke handelsdepartementet for å få import-tillatelse samt fly ned til grensen med et brev for å få den frigitt. Det har lært oss en god lekse når det gjelder tålmodighet, forventninger og skuffelser. Men ikke minst har vi fått en påminner om at det til syvende og sist bare er ting, ting som vi har klart oss godt uten. Vi har ofte vært redd for at vi skulle miste bagasjen underveis, spesielt etter at flere biler nå blir angrepet og robbet. Men vi har lært en liten lekse om at det nytter aldri å bekymre seg. Gud kan tillate at man mister alt i en husbrann i Norge, eller på veien til Juba. Våre bekymringer er en indikasjon på vår tillit til Gud, og jeg har måttet gå i meg selv noen ganger i det siste. Vi er takknemlig for at alt har kommet fram og Eliyah har hatt det som julaften med gjensyn av alle lekene sine.